Middelaldersøm



Hovedside
Klær i middelalderen Produkter
Bestilling
Kontakt
Linker


eksempelbilde

Klær i middelalderen



I Norden regnes middelalderen som den perioden som etterfulgte vikingtiden. Perioden strakte seg over lang tid, ca 500 år, og klesdrakten endret seg noe gjennom denne tiden. Vi vet noe om hvordan de ulike plaggene så ut, men mye er ukjent om hvordan folk faktisk kledde seg. Vi har latt oss inspirere av faktiske funn av plagg fra middelalderen, samt beskrivelser av klesdrakter. Gode kilder for vår kunnskap er Marianne Vedeler: Klær og formspråk i norsk middelalder; Eva Andersson: Kläderna och människan i medeltidens Sverige och Norge, samt Else Østergård: Som syet til jorden.

Plaggenes utforming, det vil si snitt, var stort sett likt både for kvinne-, manns- og barneklær. Lengden på plaggene varierte mellom kjønnene og gjennom middelalderen. Kvinner bar stort sett fotside livplagg gjennom hele perioden, men det varierte hvorvidt plaggene var figurnære eller ikke. Fortside kjortler for menn var vanligst blant de mer velstående: ved å bære et så upraktisk plagg som en fotsid kjortel signaliserte mannen at han hadde råd til å leie arbeidsfolk. For øvrig krøp livplaggenes lengde oppover for menn: i den tidlige middelalderen rakk kjortelen til midt på leggen, i slutten av perioden til midt på låret.

Innerst på kroppen bar kvinner en serk, med eller uten ermer. Serken kunne være av ull, lin eller hamp. Menn bar tilsvarende en skjorte, lang eller kort. Utenpå serken eller skjorta ble det båret en kjortel, som regel av ull. Utenpå der igjen kunne det bæres en overkjortel, eller overkjole, med eller uten ermer, også denne i ull. Kapper ble brukt utenpå det hele, da trolig mest ved reiser. På bena hadde både kvinner og menn såkalte hoser. Disse kunne slutte ved kneet, eller langt oppe på låret. Hosene var ofte sydd av ullstoff. På føttene ble det brukt sko av skinn eller lær. Underbuksa (til menn) kaltes brok, og ble sydd i lin. Man kjenner ikke til hvorvidt kvinner bar brok, men sannsynligvis hadde de også ei form for underbukse. På hodet hadde man ulike hodeplagg, noen av disse, som hodelin, ble brukt av kvinner i gifteferdig alder. Vanlig til både kvinner, menn og barn gjennom hele middelalderen var den såkalte struthetta.  Strikking var ikke vanlig i Norden i middelalderen, men man anvendte både nålbinding og pjoning til å lage strømper, votter og andre småplagg.

De vanligste materialene som var brukt til å lage klær i Norden, var ull, lin, hamp og skinn. Hamp hadde stort sett samme anvendelse som lin, og var kanskje mer tilgjengelig i de nordligste strøkene. Pels ble anvendt som fór i ullplagg, og som kantning. Man kjente til silke også, men dette var et meget kostbart materiale og ble neppe brukt til hele plagg i noen særlig utstreknig. Ull ble produsert i ulike tykkelser og kvaliteter. De som hadde sauer, kunne selv karde, spinne og veve stoff som siden ble klippet og sydd til ferdige plagg. Det sier seg selv at plaggene ble tidkrevende å produsere, og hadde da også lengre levetid enn det vi er vant med nå for tiden.  Det var ikke uvanlig at klær gikk i arv.


ung kvinne syr





© Lill-Johanne Eilertsen